Foetus

Den australske artisten Foetus (som ikke umiddelbart kan anbefales) kan sees som en oppvåkning om Australia som Usa's sjel.
En ganske hardbarket og tøff sjel, som ser ned på engelskmenns forfinethet, er obs på asiatenes morsrolle overfor sitt eget kontinent og som ser med en voldsom fascinasjon på Usa som fenomen.

Hva er viktig med Foetus?
Dels at han viser at Usa ikke kan sees separat som en tilstand.
England lagde Australia som en motvekt av sine egne eller amerikanernes årsaker.
Det er dessuten verdt å merke seg at Englands opprør mot en underkuet rolle, men samtidig bevissthet om sin litenhet overfor Usa også medførte Foetus oppvåkning om seg selv som noe Viktig stående overfor Usa.
Konkret skjedde det antagelig med den australske gruppa Birthday Partys suksess.

Fantes det et bursdagsparty fantes det opplagt også noe eller noen å feire.

Men Foetus belyser også Amerika på en annen måte og det er ikke så lett å se ved personen eller hans musikk.
Hvis vi ser på Australnegeren som den egentlige og opprinnelige innbyggeren i Australia, men samtidig ser ham som både et bilde på Afrika og afrikaneren i Usa blir noe svært viktig og spennende synlig.

Usa kan fra den synsvinkelen (og vi ser nå bort fra indianerne) sies å ha invadert Usa som om det var et afrikansk kontinent.
Og den hvite, jødiske, og gule befolkningen stående i Usa som om de sto i et vilt fremmed afrikansk land kan bli et livsviktig ståsted og forståelig forklaringsmodell.

Hvis vi ser Australia som Usas "sjel" og en håpløs oppvåkning om Egypt som liggende som viktige årsaker til slavehandelen gir det et grunnlag for å nærme seg den afrikanske befolkningen.

Sett via hvite i Afrika opplagt nok, men også i Australia.
Sør-Afrika er ikke et godt bilde og gir ikke en dekkende beskrivelse (etter slaveriets avskaffelse), men hvorfor ikke kalle Usa i den forklaringsmodellen for Nord-Afrika?

Sør-Afrika og hollendernes desperate fastholdelse i sydspissen av det afrikanske kontinentet kan sees i lys av Usa som tilstand.

Hej. Jeg heter Olemot.

Jeg er ei ku.
En gris.
En kvinne.
En hest.
Ei bikkje.

That's a Man for ye.

Ho! St!

Det Donald-lignende monsteret i den koreanske (kor e a?) filmen Host har det med å spy opp sine ofre en gang i blandt.

Monsteret er et bilde på Yoko sett mot USA, 11 Sept og en pervers sammenblanding av muslimer, amerikanere, generelt hvite som oppfører seg som gulinger (derav det koreanske scenarioet).

Filmen gir uttrykk for en asiatisk SKREKK for hva Yoko og hennes bevegelse har blitt til.
Og sånn sett er den lærerik å se.
Du skjønner ikke at du er i hvalens buk før du ser det i ettertid.
Eller på avstand.

Gidder du å spy opp noen ofre i Egypt Yoko?
Kanskje det finnes noen overlevende som kan være nyttig.

Alle SKJØNNER dine åndelig (direkte eller indirekte) influerte mord David

Poenget er at det er en mening med dem.
Det er mening i selv det mest meningsløse mord.

Dessuten er det bygget på en underliggende mening i grunnen til at personen skal bort.
F.eks Michal Hutchkins som tok dama til Bob Geldof.
Hans gruppe het INXS, en farlig ironi mot en redder av verdensfreden som Geldof var, og derfor noen ingen ville savne.

AIDS har i seg en lignende mening, og er en copycat (!) av Bowies mordmetode (jeg sier kun at han er åndelig far for fenomenet)

Blod fra Aper.

Umulig å motsi, og så ironisk at selv Bowie må støtte det.

(Hvis han bare hadde vist den underliggende årsaken, eh Kong?)

Hm?

THE SEXUAL REVOLUTION....

Well, you won't fool the children of the revolution.

Kjære Yoko

Med den opplagte henvisningen til din person i Svine-influensaen.
Og med meg selv gående rundt som en fysisk skamfert person av diverse virus og manipuleringer (det begynte antagelig med øynene, brystene mine er fysisk dataanimerte, og fedmen min ligner mistenkelig på din).

Når vi i tillegg ser det meste av det som blir sagt og skrevet som virusiniserte i sin mening og bruksmåte.

Og hvis vi husker på at Hiroshima og Nagadsaki ER din virkelige horisont og virkelighet:

Er det ikke sannsynlig at du er ansvarlig for Aids-viruset?
(Grunnen til at Bowie ikke har dødd av det kan jo kun være at du har gitt din kompanjong et motmiddel).

Hvorfor skulle Ole Haugom ha interesse av å hjelpe David Bowie?

Det har skjedd ved to tilfeller nå.
Jeg har fått inn et slag på kjeven til David (i Haugums øyne).
Og fyren dukker opp og vil kjøpe tomta og starte Bowling hall.
Den mest staute og troverdige fyren på bygda.
Det kan selvfølgelig hende at han IKKE er dette. Han kan ha oppnådd sin makt i kjølvannet av Davids rike fordi han (som mange bodybuildere) er redd. Noe vi alle er men ikke så redde som dem stort sett.


Dere må etterhvert begynne å forstå at dere ER David.
Dere er hans frykt.
Dere er hans støtte ved å innbille dere at dere er "med" på en nedsabling av ham.
Dere er selvfølgelig også David ved å la oppdemmet aggresjon komme til uttrykk for å hjelpe ham.
David lever og konsumerer på andres latterliggjøring av ham som poengtert mange ganger nå.
Jeg mistenker og anklager Haugom for å være klar over dette.



Poenget er at det David står overfor er et totalt kaos.
Dessuten at jeg står for en synliggjøring. Det kan kun tolkes som en latterliggjøring (jeg gir faen i det stort sett men det finnes grenser) av den synliggjøringen ved å spiille på Bow-Ling.

ENDA VERRE ER DET AT MENNESKER HAR TOLKET IGGYS COVER SOM ET BILDE AV EN KVINNE MED, IKKE EN BOMBE PÅ HODET, MEN EN BOWLINGBALL.

"Det er en hemmelighet"

Jasså. Men hvorfor komme med den frimurermeningen nå, og til meg som uansett kommer til å fortelle faenskapen?

Det kan bare finnes ett svar:
Du er dum og redd.
Slik bodybuildere er.

Men værre: Du er BOWIES bodybuilder.

Yoko og apekatter

Da Yoko tolket mitt utsagn om bombing av Egypt (som en måte å avslutte kristendommen) som en alvorlig uttalese lurte hun på om jeg kunne brukes i forbindelse med terrorisme også.

Det spesielle som hendte før flycrashet var en aggressiv henspilling på barnemisbruk (betydningen er egentlig dobbel ettersom det henspiller både på den kristne som barnemisbruker og et mulig misbruk av de kristne).
Men det unike var at Cirkus og Tivoli dukket opp både i Brandbu og Gran samtidig.
Jeg tror ikke det har skjedd før.

Cirkuset ble brukt som introduksjon til mordet på Brian.
The Rock'n Roll Circus.
Og i fobindelse med Yoko gir dette en aha opplevelse.
Bådde med hennes senere anknytning til Bowie, og Cirkuset som Apens hjemsted.
Cirkuset er en symbolsk anknytning til Egypt fra Yokos ståsted.
Dessuten gir det et bilde på oss hvite fra et underholdningsståsted.
Det gjør det sannsynlig at Yoko var den som bestemte at mordet på Brian skulle foregå i forbindelse med en Cirkus-opptreden.

Nå har jeg mottatt en "invitasjon" fra et fransk og spansk sammensurium.
Og det må derfor henspille på både bruken av Frankrike som symbolikk i forhold til terrorisme (Iggy nye plate, og destinasjonen til flyet som crashet, bl.a) og Spania sett som Manzanitas hjemland (jeg ble gitt en "gave" med rundt 20 plater med spansk musikk like før).

Vel, Cirkuset er i Brandbu på ny.

UB 40. And Yo! B 52.

Å forholde seg til seg selv som afrikaner, dvs kristendommen (bl.a) i forbindelse med Egypt krever en viss tålmodighet, det innebærer bearbeidelse av jødeutryddelsene som UB 40 poengterer.

Men det å forholde seg til seg selv som mann i forbindelse med Egypt krever adskillig mere.
Poengtert med den skidzofrene gruppa B 52's og deres merkelige oppstilling med 2 kvinner som sangere (med en mannlig hovedsanger riktignok).

Mal aprops: Da Iggy skulle lage sin hyllest til transvestitten Candy Darling (fra Factory-klanen) ønsket han Crissie Hynde (fra Pretenders) som sin med-sanger.
Crissie ville ikke dette, antagelig fordi hun skjønte at Iggy anså henne som "egentlig" en mann.
Men Kate fra B 52's tok på seg oppgaven.
Iggy forholder seg til Egypt fra et jødisk-homofilt ståsted, ettersom han med nødvendiget må gå veien om kristendommen. Slik Marx skjønte før ham.

Det er mulig vi som kristne, som Bowie, må gå veien om jødedommen for å kunne skjønne vårt utgangspunkt.
Men vi kan umulig strande med dette.
Det har hele tiden vært utgangspunktet.
Vi kommer ikke noe videre ved å studere det gamle testamentet, eller ved å opprette homofile vennskapsforhold med USA.

Det fører til at ved å nærme oss Isis må vi (som menn) på en eller annen måte forholde oss til to kvinner.
Den andre, feilaktige, muligheten er å anse et ekteskap med en afrikaner som en bra løsning.
Det er ikke afrikaneren vi skal møte ved å nærme oss egyptisk religion.

Hvis jeg har rett i denne antagelsen betyr det samtidig at to kvinner vil komme meg i møte på den veien.

En Mann

av Oriana Fallaci er en av mine favorittbøker.

Men hva er en mann?
Hvem er jeg som mann?

Jeg har i skrivende stund mine dyriske sider flyvende oppe i verdensrommet og mine feminine sider svirrende rundt meg med stilletthæler og brystholdere i hendene. Med et falskt smilende kyss på ironisk avstand.

Hvis vi skal tolke Oriana så kan mannen kun forstås når han er død.
Hennes forbilde og elsker var ute av hennes liv og død da hun skrev boka om ham.

Men fra mitt ståsted fører det til et opplagt problem.
Jeg kan ikke dø på samme måte som bokas helt uten at mitt projekt faller til jorden.
Eller at Anubis og Anna Bella skriver historien for meg.