UB 40. And Yo! B 52.

Å forholde seg til seg selv som afrikaner, dvs kristendommen (bl.a) i forbindelse med Egypt krever en viss tålmodighet, det innebærer bearbeidelse av jødeutryddelsene som UB 40 poengterer.

Men det å forholde seg til seg selv som mann i forbindelse med Egypt krever adskillig mere.
Poengtert med den skidzofrene gruppa B 52's og deres merkelige oppstilling med 2 kvinner som sangere (med en mannlig hovedsanger riktignok).

Mal aprops: Da Iggy skulle lage sin hyllest til transvestitten Candy Darling (fra Factory-klanen) ønsket han Crissie Hynde (fra Pretenders) som sin med-sanger.
Crissie ville ikke dette, antagelig fordi hun skjønte at Iggy anså henne som "egentlig" en mann.
Men Kate fra B 52's tok på seg oppgaven.
Iggy forholder seg til Egypt fra et jødisk-homofilt ståsted, ettersom han med nødvendiget må gå veien om kristendommen. Slik Marx skjønte før ham.

Det er mulig vi som kristne, som Bowie, må gå veien om jødedommen for å kunne skjønne vårt utgangspunkt.
Men vi kan umulig strande med dette.
Det har hele tiden vært utgangspunktet.
Vi kommer ikke noe videre ved å studere det gamle testamentet, eller ved å opprette homofile vennskapsforhold med USA.

Det fører til at ved å nærme oss Isis må vi (som menn) på en eller annen måte forholde oss til to kvinner.
Den andre, feilaktige, muligheten er å anse et ekteskap med en afrikaner som en bra løsning.
Det er ikke afrikaneren vi skal møte ved å nærme oss egyptisk religion.

Hvis jeg har rett i denne antagelsen betyr det samtidig at to kvinner vil komme meg i møte på den veien.