Osiris bedømt kun som et kikkerfenomen.

Hvis egypterne var indianere kan forholdet til forfedrene ha vært viktig. Men så snart de bekymret seg om det forholdet ble det samtidig et problem. Bestialitet. Et ukjent fenomen for indianeren, men for kvinnene må følesen av å ha blitt avslørt ha vært påtrengende. Det kan være årsaken til Sophias mystiske betegnelse "der nede" som noe annet enn sitt kjønn eller Usa. Dermed kan flom, overstrømmelse, storm og opprør ha blitt tolket som en indiansk stammefar eller mengdes uønskede interesse i hva kvinner bedrev. Det forklarer i såfall barnemisbruket, og da spesielt smågutter. Fordi en bestialsk handling kan ikke godgjøres, fordi pappa tydeligvis var mer interessert i hunden enn kvinnen. Faraoen kan derfor være en overenskomst om at en person måtte ta seg av pappa, i form av en kanal, noe som igjen forklarer bygging av pyramider flere 100 år etter at faraoen døde. Slektningene av kikkerne studerte videre som et ekko eller et minne, og måtte få sin hyllest. Men indianerens ståsted, hvis han ble konfrontert med spørsmålet, ville antagelig vært Tot 'Em i en engelsk oversettelse, eller Kiss My Ass som er Dictators utvikling av problematikken, homofili og voldtekt av norske kvinner. Spørsmålet om forholdet til forfedrene blir dermed viktig på sikt, fordi vi må unngå invasjoner. Og Osiris var kun viktig i forbindelse med Egypt, mens en italiensk eller gresk toga kun er meningsfull i den grad man har glemt hva ens forfedre heter. Det fører til Den Glemte Soldats Grav, dvs en brennende sirkel i minne om amerikaneren, eller Frognerparkens enorme fallos med mennesker rundt. Dessuten er Ulvemoren mulig å skimte i enhver hage med bronseskulpturer av dyr. Ingen av disse løsningene fungerer. Vi må gå tilbake til ankhen og Osiris som symbol, og lage et monument i noen kilometers høyde som vinkler den amerikanske interessen mot et hull så bastant at ingen vei er utenom enn å gå under eller dø.