Min knott er nam pea.

Hvis A. M. Nielsen skrev Olaf Bulls roman er det mulig å tolke ham som motstander av bestialitet. Men han går dermed i ærend for en teknikk. Noe som kan tyde på at han var et gjenferd, eller en representant for et gjenferd, ala Ole Bull og Ole Høiland. Det vil si Strindbergs kobling av egen kannibalsime til en norsk historie. Et forsøk på å forstå. Dermed er Bull og Elvestad hans forlengede armer som hjalp ham med det. Men igjen tyder brevet på at han ikke likte at hovedstaden ble kalt Oslo. Det kan bety at han var jødisk, og mistet sin identitet, og derfor ga Lise møblene 1926. Men det kan også tolkes som at han ikke klarte tilstanden at en Ole, som han brukte som legitimering, ga ham en på kjeften. Augggh!